Bettina hjelper meg å male vinduer.
Arbeidslyst kam være så mangt, men gode venner er alltid inspirerende.

Åååh, men det er litt slitsomt for hun skal bare tulle heeeele tiden.
“Skal du snart ha mensen?” Kom det spontant fra Ørjan da vi var på vei hjem fra butikken.
-Eh, ja..? svarte jeg og tenkte at nå får jeg sikkert høre at jeg er sur og mutt og merkes premenstruell i lange baner.
Men i stedet sa han:
“Jo jeg skjønte det, og det er sikkert derfor jeg fikk så fryktelig lyst på sennep..!”

Jeg måtte le høyt!
Ørjan spiser nærmest aldri sennep, heller ikke banansjokolade.
Bortsett fra når jeg er i syklus, da får han sånne rare ting for seg.
Ps. Om han blir litt gretten av dette innlegget, så er det ingen tvil om at han har det, “Mannsen”.
Jeg holder på med noe altoppslukende om dagen, som opptar hodet mitt, og desverre går utover den brøkdelen av en husmor jeg er.
Det er ikke for ingenting at jeg har fått denne koppen..!

Uansett, jeg fikk tydelige signaler fra Ørjan i går at han er dritt lei av å være huslig alene. Jeg mumlet ja, jaa, som en tenåring og stakk snuten min tilbake til dataen, hodet mitt var for opptatt med det jeg holdt på med.
Du vet når noe er nytt og spennende, og du kanskje må ta noen valg, og så drømmer om det hele natta?
Du kan jo tenke deg hvor jeg har ligget og vridd meg i natt.
Jeg virkelig gleder meg til å fortelle deg om det, men det må vente litt til..
Uansett, jeg stod opp kl kvart over seks i dag..

Du vet det er søndag ikke sant?
To ting stod i hodet mitt og jeg var bare nødt å sette meg ned med dataen og ta dette valget som jeg har sovet på.
Men det første som møtte meg på kjøkkenet var dette kaoset:

Oj.
Jeg hører den oppgitte og irriterte stemmen til Ørjan i hodet mitt og får skikkelig dårlig samvittighet.
Her må det sjaues!

Sånn.
Det var bedre.
Tenk hadde jeg bare gjort dette før jeg la meg da, som andre normale folk.
Den dårlige samvittigheten tok litt pause og nå har jeg fortsatt en god time før horden av familiemedlemmer våkner.
Nå skal det jobbes!
Kvinnedagen handler mye om likestilling, og kvinners oppfatning av likestilling.
Men her er litt om hva kvinnedagen er for meg:
-Vi kvinner er ofte hverandres fiender.
Vi bitcher om hverandre, sladrer og godter oss av den andres kvinnens nederlag.
Det er ikke menn som kaller oss horer, det er vi som sier; -Å herregud, se på den hora der da.
De vi EGENTLIG sminker oss for er ikke menn, men kvinnene vi møter.
Vi vil være bedre, penere og mer attraktive enn de.
Vi innbiller oss seriøst at vi blir mer attraktive for menn om midjen er tre cm smalere pga hold-in trusa som gir deg oksygenmangel og den nye highlighteren med optisk effekt som gjør rynkene rundt øynene inntil 15% mindre synlige.
Mens virkeligheten et at det er menn som har produsert og solgt oss desse produktene og tjener penger på vår smålighet og mindreverdighetskompleks.
Menn er mye flinkere enn kvinner til å hylle hverandre.
De er ikke redde for å uttrykke misunnelse over naboens nye bil, vise at de er imponert over en kollegas sportslige vaner eller kameratens kamerats grill-skills.
Jeg har personlig opptil flere ganger både tenkt og uttrykt meg negativt over andre kvinners suksess.
Jeg blir misunnelig og jeg leter derfor etter feil hos henne eller det hun har oppnådd for å føle meg bedre.
“Å se på det tjukke lange håret da, lite slitsomt å vaske..!”
“Greit å gå med trange bukser når du har sprettrumpe, men hun kunne valgt en g-streng da, ikke akkurat lekkert med fire rumpeballer.”
“Jeg tror nok hun måtte gå ned på kne for å komme opp i den stillingen der..”
“De er fine de bollene hun legger ut på Facebook, men de puppene har hun kjøpt på Colosseum.”
Om likestilling skal handle om å stå likt med menn i samfunnet så må vi kanskje jobbe litt for å være litt mere som menn?
Kanskje prøve å la våre komplekser komme i veien for de virkelige verdiene i livet?
La oss glede oss over hverandre, og være bevisst på hvilke sure tanker vi kan droppe.
La oss tenke litt i dag på hvordan vi kan bli bedre KVINNER, ikke bare bedre mennesker.
Gratulerer med dagen.