Fort ferdig!
Jeg kan godt farge vippene dine, kjære. Men da må du nesten prøve å la være å nyse..??
Monthly Archive: "februar 2012"
38 results
Jeg kan godt farge vippene dine, kjære. Men da må du nesten prøve å la være å nyse..??
Mitt aller første møte med Ørjan var dette, på TV skjermen: Det brant seg fast på netthinnen til mange, også min mor, som brukte akkurat denne scenen til å bekrefte at hun skjønte hvem jeg fortalte at jeg hadde blitt sammen med. Ikke så veldig lenge etter fridde Ørjan til meg, og fikk ja! Brasil.. Bitteliten eksklusiv restaurant i jungelen, fakkelallè.. Wow, det var romantisk.
Dette burde ha endt bra der og da, ikke sant? Mens noen forhold opplever den såkalte 7 års krisa, hadde vi krise i 7 år.. Ikke bare krise såklart, det ble bra nok til at vi fikk et fantastisk barn sammen. Og han var mye grunnen til at når kroken var nesten på døra for ett år siden, bestemte vi oss for å prøve skikkelig èn siste gang. Samtaleterapi og Relasjonsterapi sammen med en god porsjon velvilje og irriterende mange samtaler oss imellom, -ble det som skulle gi oss et helt nytt liv.. Vi har det nå bedre enn noen gang før, og vi har det bedre med oss selv.
Tusen takk Ørjan! -For at du ikke lot meg gå. -For at du tok initiativet til å gjøre en forandring. -For at du trodde på oss. Det har nå gått et helt fantastisk år, et år fylt med positive overraskelser på rekke og rad.
Et tre er symbolet på livet. -Det spirer når det får næring. Det feller løv før vinteren i visshet og håp om at snart kommer våren igjen og det kan bli grønt på nytt. Et tre kan være så nesten dødt, men likevel spire på nytt når det får det stellet den trenger. Det kan overleve ganske lang tid, tålmodig ventende på at det snart får næring igjen. -Og det blir så nydelig når det blomstrer, blir grønt, og kanskje til og med bærer frukt. En klokke viser tiden. Den minner oss på at tiden går, selv om det føles ut som om den står stille. Den viser datoen,og kan være til hjelp.. ..når jeg spør deg, Ørjan, min kjæreste og aller beste venn; -Kan du være så snill å finne en tid og en dato til å gifte deg med meg?
Man prøver liksom å være en god mor og tenker over sine egne traumer og opplevelser fra barndommen når en prøver å føre en strategi på hva en mener er riktig og galt med sine egne barn. Men oppdragelsen er man jo som oftest ikke alene om. Ikke jeg ihvertfall. Sønnen min har en veldig god far som er særdeles til stede i livet sitt, på både godt og vondt, og det kan for meg som mor være både til glede og frustrasjon, spesielt når mannen i ditt liv titt og ofte er et barn selv. Ex. Barnet vil ikke kle på seg. Så far plukker det opp og kler på likevel, fordi de skal ut el.l. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; -Uff da, syns du Pappa er dum? -Dermed har barnet lært hva ordet dum er, det er når Pappa kler på deg. Ex 2. Barnet vil ikke legge seg. Så far tar med barnet tilbake til sengen, rolig og bestemt. Barnet protesterer såklart, og så presterer far å si; Uff da, syns du Pappa er slem? -Dermed har barnet lært seg hva ordet slem er, det er når Pappa legger deg. Så er det mor oppi alt dette her da, som ikke akkurat lar sjansen gå fra seg til å påpeke det hun mener er feil i de fleste situasjoner. Og når hun for n`te gang slenger med slurva i korrigerende retning, sier far til barnet; -Syns du Mamma kjefter mye på Pappa? -Dermed har barnet lært et faktum, at kjeft, det er det Mamma gir til Pappa. Så kjefter mor på far for det også, og stakkaren prøver på et tidspunkt å redde skaden, og sier til barnet ved en hyggelig anledning; -Mamma kjefter ikke mye på Pappa. Hvorpå barnet konstanterer, (heldigvis med et smil); -Johooo! Det gjør hun! Sånn hadde det seg til, at Far i huset fikk Adjektivforbud.
Det sjekkes om det er gjennomtrekk i mammas hode..
Når en ikke bor sånn til at en har sandkasse, får en ta det man har. Begge gutta hadde det veldig gøy med å koste og spade vekk grus foran inngangen, her skal ikke våren finne motgang!
En nabo av den sorten hadde blandede følelser, da hun i utgangspunktet sikkert syns det var en bra gjerning at det ble ryddet utenfor, men hun hadde nemlig hørt at det skulle begynne å snø igjen. -Hvilket det i skrivende morgenstund faktisk gjør! Så jeg får sende ut Ørjan og strø litt igjen etterpå så ikke gamla brekker lårhalsen og endelig finner noe å ta oss på.
Jeg har hatt fri nå i fire dager, velfortjent etter at første halvdel var tildelt 17 åringer. Jeg hadde tenkt å kanskje male en vegg på kjøkkenet, spyle verandaen, gjøre ferdig årsregnskapet eller et eller annet fornuftig som gav en sånn god-følelse av å ha utnyttet tiden bra og kunne late seg litt med skikkelig god samvittighet. Så nå skal vi se.. hva har jeg fått gjort da mon tro? Hehe nix nada. Jeg har bare vært masse med Theodor og Ørjan, og virkelig slappet av! Vi har vært på Olivia..
Kastet mini-knall på bakken..
Og spist vafler i Frognerparken. Det var så mange unger der i dag at Teddy rygget. Det er gutten sin det, sparte mamsen sin for den hodepinen. (Han fikk is etterpå)
Det kommer vel ikke som et sjokk at jeg syns det er kjempetøft? Her i huset har jeg hjernevasket guttene til å tro at det er heeelt normalt og Ørjan bytter gjerne et negleprosjekt for en runde golf 😀 Teddy stakkar vet ikke bedre enda, så denne moten kom som fra himmelen så han ikke bærer nag til meg når han blir større. Artikkelen til minmote her
Sjekk mister hot shot som skulle på jobb i går kveld, nylakket og fin! Han kom hjem kl 03 i natt og fortalte at han aldri før hadde hatt det så moro. En homse hadde spurt; -Er du homo? Ørjan svarte nei, og da ble homsen helt forstyrret. Hva syns du? Er neglekakk for menn hot or not?
Jeg sier bare.. Herregud så drit deilige sjokolade cookies!
Jeg trenger ikke hverken smågodt, chips eller Ørjan i kveld, nei. Mums!
Jeg så en feiende flott dame for litt siden, sånn elegant type med stylish gråsprengt hår, stram klassisk stil og dritdyr veske. Så ringer telefonen hennes, og opp fra vesken tar hun opp et telefonrør og snakket ivei som ingenting. …Vanligvis ville jeg blitt vill av entusiasme og bedt om å få se og skrytt og vist fram til alle, men alt jeg turte si, var; -Den var fin. Og hun svarte; -Ja det er veldig bra lyd i den. Så da startet jakten på å finne denne kule greia som jeg bare måtte ha, og høh, -spør samtlige i huset her hvem de går til når noe skal finnes? Jo det er til mor i huset. Jeg fant de på og iTrends.no sin nettside, de har genialt mye tilbehør til iPhone!
Ørjan ble egentlig ganske irritert når jeg gikk rundt han og tok bilder mens han snakket i telefon, han fikk noen fine smil fra noen forbipasserende damer så da var det greit 😉
Når snøen begynner i det små å smelte flytter vi blikket vekk fra den isete bakken og sier; -Se opp! For da er det rasfare og isjokler som truer. Vi blir til og med advart av flotte skilt: Men så smelter det mer snø, og da er liksom faren over? Ikke så veldig! Dette skiltene burde nå bli erstattet med nye, som sier: -Se ned! For hvor enn man tråkker så er det fersk, nytint hundebæsj. Beklager, men her kommer litt dokumentasjon..
Igjen, beklager de sterke bildene, men dette er for dumt. Håper et par hundeeiere tråkker i sin egen hunds avføring så de kanskje tar med hundepose neste gang dens beste venn må gjøre sitt fornødne i snøen. Det som også var dumt, var synet av meg som dokumenterte dette. Ørjans tørre kommentar..; -Marna, du er klar over at du går og speider etter hundebæsj å ta bilde av..? <a href=”http://www.blogglisten.no”><img src=”http://www.blogglisten.no/connect/7aca82010647cccb6f3213dba4f2b24e” alt=”Blogglisten” /></a>
Det er vinterferie og da blir leiligheten vår omgjort til ungdomscamp. To sett 17 åringer, henholdsvis Eirik med kjæresten sin på besøk, sånn så de ut omtrent hele helgen: Søndagen var de bare to igjen, lillesøs Sarah og venninna hennes Bojana. Sånn så de ut:
Jeg lokket frem et smil med en sjokoladeplate.
På mandag var de på LMFAO konsert (eller OMGWTFLOL som Ørjan omdøpte det)
Og når de kom hjem brukte de fem minutter på å hyperfortelle om kvelden, vise frem gryende blåmerker og skitne sko, vise frem bilder og prøve å skjule at de hadde tyvlånt klær av meg (hehe det tok jeg som et kompliment). -For så å stupe ned i sofaen med hver sin data.
-Se så nydelig de har det på rommet sitt
17 åringer liker svært få ting. Men dette liker de:
De unngår øyekontakt om mulig, og søker lyset fra dataskjermen som fluer en sommernatt. Jeg undret meg litt over denne svarte skyen, men da jeg kidnappet kameraene deres (okei da, jeg fikk lov) så jeg at det er jo ingen svart sky. Det er bare det at de finner oss “voksne” fullstendig uinteressante.